Indre demoner

Jeg har hatt en helt absurd uke som jeg føler at jeg nesten ikke husker engang. Depresjon får en jo til å gjøre mye rart bare for å overleve, en ting den har gjort med meg er at jeg er blitt passelig avhengig av piller. 
Jeg merker at jeg tiltrekkes av folk med fucka og vanskelige liv. Jeg burde egentlig funnet noen mer stabil som kan hjelpe meg å bli mer stabil. Men jeg trekkes mot de tingene som er med på å trekke meg ned. dessverre. Da sikter jeg ikke nødvendigvis bare til folk men mine egne handlinger og påfunn. Jeg vet også at jeg kan være en person som kan trekke ned og ødelegge folk med å være den jeg er, det er så utrolig sårt å vite. Inni meg så ønsker jeg å gjøre ting bra og være god, men helt seriøst så er det noen ganger umulig for meg. Jeg har de siste årene merket at jeg er blitt mer og mer sint , fremfor og bare være lei meg. Jeg er sint på urettferdigheter som har skjedd meg, folk som kommer unna med ting. ingen rettferdighet. Og jeg kan nå ta det utover folk som "ennå ihverfall" ikke har gjort noe for å fortjene det, eller bare folk jeg er så glad i. Jeg føler jeg er blitt helt permanent ødelagt i hode av alt faenskap som har skjedd hele livet, vold, voldtekt, mobbing, falske venner osv.. Og helt seriøst, jeg har gått til psykologer og psykiatere halve livet, det hjelper ikke. Klart, det kan være godt å få snakket om ting men utover det, så hjelper det ikke. Så derfor tyr jeg til piller, eller alkohol.

Men oppi alt elendigheten så har siden min jeg laget meg på facebook for bildene mine nå i skrivende stund fått 1061 følgere, så det er super kult synes jeg. Så håper jeg bare denne perioden jeg nå er i går over snart og jeg kommer meg over i en positiv periode igjen så jeg klarer være mer kreativ og kommer meg mer ut, helst begynt å trene snart. 

Men enn så lenge så føles dagen i dag litt bedre en den i går, så får se hva som skjer. 

Foto: Stig Lennart Sørensen

#depresjon #misbruk #livet 

 

 

2 kommentarer

Anonymtype

13.10.2017 kl.14:06

Hei!

Hvis jeg nå sier at jeg skjønner deg 100% så blir det løgn, men jeg kan si at jeg skjønner deg 50%. Du har det veldig vanskelig og det blir enda vanskeligere for deg når du blir sint på uskyldige personer pga. du ikke klarer å kontrollere sint-heten ditt. Du blir kanskje sint pga. at du ikke klarer å legge fortiden din bak og at personer som har behandlet deg dårlig, lever et godt liv, og dette synes du at det er urettferdig. Du har rett, det er skikkelig urettferdig, men tenk de lever et liv uten å tenke på hva de har gjort mens din hverdag består smerter fra fortiden din. Det er ikke verdt det.

Så lenge jeg skjønte teksten din så tenker du at du er en dårlig person, men egentlig er du ikke dårlig. Du er bare en uskyldig person som ble utsatt for grusomme menneskers dårlige handlinger. Hvis du hadde vært en dårlig person så skulle du ikke ha tenkt på at du ville gjøre ting bedre og at du ville være bedre.

Det er utrolig vanskelig å legge fortiden sin bak og så lenge du lever i fortiden din så kommer smertene din til å spise deg opp. Prøv å legg fortiden din bak og lev i nåtid!

mariakristinel

13.10.2017 kl.14:40

Anonymtype: Jeg tenker ikke så mye på fortiden, men det er den som påvirker nåtiden. og det er nåtiden jeg sliter med. Samtidig, all fortid det er snakk om er heller ikke så gammel. Setter pris på forståelsesfull kommentar så takk!

Skriv en ny kommentar

mariakristinel

mariakristinel

25, Tromsø

Kategorier

Arkiv

hits